SKS Årsmelding 2013
Skriv ut artikkel

Image

 

Vi skaper muligheter

 

Konsernet skal på forretningsmessig basis og med grunnlag i landsdelens ressurser drive med energirelatert virksomhet. Konsernet skal ha fokus på langsiktighet og verdiskapning for eiere og kunder.

Generelt

Konsernet Salten Kraftsamband AS (SKS) er Nord-Norges største kraftprodusent med hovedkontor i Nord-Norge. Konsernet driver forretning innenfor hovedområdene vannkraftkraftproduksjon, kraftomsetning, nett, entreprenørvirksomhet, samt vindkraftprosjekter. I tillegg til kjerneaktivitetene har konsernet flere engasjement innenfor beslektede forretningsområder.

Selskapet har sitt hovedkontor på Fauske hvor datterselskapene styres fra. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS har egen administrasjon i Tjongsfjord i Rødøy kommune. Sjøfossen Energi AS har også egen administrasjon på Inndyr i Gildeskål kommune. SKS Produksjon AS har avdelingskontor i Sulitjelma i Fauske kommune og i Sundsfjord i Gildeskål kommune.

SKS ønsker å skape muligheter på forretningsmessig basis og med grunnlag i landsdelens ressurser, dels i egen regi og dels gjennom deltakelse i andre selskaper. Konsernet skal ha fokus på langsiktighet og verdiskapning for eiere og kunder. SKS skal i regi av konsernet styrke den videre utviklingen av ny fornybar energi.

Året 2013

Generelt har driften fungert uten større problemer, og konsernets økonomiske resultat må karakteriseres som noe svakere enn forventet ut fra en målsetting om stabilitet og forutsigbarhet i de årlige inntektene. SKS er opptatt av at selskapets virksomhet skal gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Konsernet bidrar med store overføringer til stat, fylke og kommuner i regionen i form av utbytte, skatter og avgifter. I tillegg foretar selskapet kjøp av varer og tjenester fra lokale bedrifter.

I oktober 2013 ble det inngått avtale mellom Salten Kraftsamband AS og kommunene Gildeskål og Beiarn om kjøp av deres aksjepost i Sjøfossen Energi AS. Denne aksjeposten var på 68,6 % Øvrige eiere fikk tilbud om salg av sine aksjer. Ved akseptfristens utløp var SKS eier av over 90 % av aksjene. Det ble da besluttet å tvangsinnløse de øvrige aksjonærene, innløsningen ble gjennomført i november 2013. Tvangsinnløsningen ble gjort til samme pris som det de øvrige private aksjonærene fikk.

Sjøfossen Energi AS har vært eier i Salten Kraftsamband AS siden 1975. I 2013 var denne eierandelen på 14 %. I forbindelse med kjøp av aksjene i Sjøfossen Energi AS var det ikke ønskelig at SKS skulle sitte med egne aksjer. Sjøfossen Energi AS solgte aksjene i SKS til Nordland Næringsvekst AS før SKS kjøpte aksjene i Sjøfossen Energi AS. Nordland Næringsvekst AS eies 100 % av Nordland Fylkeskommune.

SKS Produksjon AS oppnådde et akseptabelt resultat i 2013. Regnskapet er belastet med kostnader for gjennkjøp av evigvarende kraftrettigheter fra Sjøfossen Energi AS. Produksjonen har vært betydelig lavere enn i 2012, men kraftprisen har vært noe høyere enn foregående år. Brutto kraftproduksjon i selskapet var 1692 GWh, noe som er 340 GWh lavere enn produksjonen i 2012. Områdepris for Nord-Norge har vært 30,07 øre/KWh mot 23,3 øre/KWh i 2012. Vannmagasinfyllingen var ved inngangen av året på 56 %. Ved utgangen av året var magasinfyllingen 60 %. Tilsiget til magasinene har vært 2 % mindre enn normalt. Snømagasinet var ved årsslutt ca. 174 % over normalen.

Bygging av Storelvvatnet kraftverk ved Lomivatn i Fauske kommune pågår. Planlagt produksjon er 20 GWh. Kraftverket vil være i produksjon i slutten av 2014.

Nord-Norsk Vindkraft AS (NNV) fikk avslag på konsesjonssøknaden for Sleneset vindkraftpark i 2011. Selskapet anket vedtaket til Olje- og energidepartementet våren 2012. I mars 2014 fikk selskapet avslag på anken. Denne avgjørelsen er endelig og prosjektet er avsluttet. Kostnadene ved prosjektet er kostnadsført i 2013.

SKS Kraftsalg AS leverte et bra resultat i 2013. Spesielt sluttbrukersegmentet bidro positivt. Forvaltningsavdelingen har hatt stor aktivitet på kjøp og salg av elsertifikater for både kraftprodusenter og omsetningsselskaper.

Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, som er et vertikalintegrert kraftselskap, leverte et resultat som forventet. Det har vært høy produksjon og driften av nettet har vært stabil. Selskapet har mottatt tilskudd til utjevning av overføringstariffer på 16,1 mill. kr. Tilskuddet er i sin helhet overført kundene og førte til reduksjon av nettleiens energiledd. Kraftproduksjonene var på 76,7 GWh noe som er 2,8 GWh høyere enn året før. Magasinfyllingen var på 80,2 % ved utgangen av året.

Salten Nettjenester AS (SNT) hadde et dårligere resultat enn forventet. Spesielt to prosjekter bidro negativt, men generelt var inntjeningen for dårlig. Fra november ble linjeavdelingen overført til Fram Kraftentreprenør AS. Bygningsavdelingen ble liggende igjen i selskapet. Denne avdelingen leverte i all hovedsak sine tjenester til SKS Produksjon AS og det ble derfor besluttet at SKS Produksjon skulle overta aksjene i SNT. Selskapene er fusjonert i 2014.

Sommeren 2012 ble Arbeidsfellesskapet SNT/TKE AS stiftet, selskapet har endret navn til Fram Kraftentreprenør AS i 2013. SKS Eiendom AS og Troms Kraft Entreprenør AS eier henholdsvis 51 % og 49 %. I løpet av 2013 er linjeavdelingen i SNT overført til selskapet. Første del av året har selskapet håndtert en stor kontrakt med Statkraft Energi AS. Andre halvår er det tilført andre prosjekter gjennom ressurs samarbeidet med Troms Kraft Entreprenør AS. Driftsresultatet for 2013 er på 0,8 mill.kr, noe som er svakere enn forventet.

Sjøfossen Energi AS med tilhørende datterselskaper ble en del av i konsernet i oktober 2013. Selskapet realiserer et resultat etter skatt på 480,7 mill.kr. Inkludert i dette er salget av kvote- og frikvotekraft til SKS Produksjon AS og gevinst på salg av aksjeposten i SKS. Driftsresultat på ordinær drift utgjør 11,5 mill.kr mot 23,6 i 2012.

Salten Kraftsamband AS er morselskap i konsernet. Selskapet eier aksjer i datterselskapene SKS Produksjon AS, SKS Kraftsalg AS, Sjøfossen Energi AS og SKS Eiendom AS. I morselskapet er konsernledelsen og stabsfunksjoner innenfor økonomi, personal, markedskommunikasjon, strategi- og forretningsutvikling plassert.

Image

Årsresultat for 2013

Konsernets resultat etter skatt viser 51,2 mill.kr noe som er 41,2 mill.kr lavere enn foregående år. Kraftprisen har vært høyere i 2013 enn hva den var i 2012, men samlet kraftproduksjonen har vært ca. 338 GWh lavere enn hva tilfellet var i 2012.

Driften av selskapene har gått som planlagt. Vedlikehold av anleggene er på samme nivå som tidligere. Det er ingen større økninger i kostnadene sammenlignet med 2012. Andre produksjons- og adm.- kostnader er lavere enn hva de var i 2012. Lønns- og personalkostnadene øker med lønnsveksten. Sjøfossen Energi AS med tilhørende datterselskaper er innarbeidet i konsernregnskapet med resultateffekt fra og med 4. kvartal 2013.
Konsernets resultat er belastet med 31 mill.kr i avskrivinger på merverdier og goodwill.

Finanskostnadene er betydelig lavere i 2013 enn hva som var tilfelle i 2012. Endringen skyldes i all hovedsak nedskriving av finansielle anleggsmidler i 2012. Økte rentekostnader kommer som følge av opptak av lån for kjøp av Sjøfossen Energi AS.
For konsernet utgjør skattekostnaden om lag 74,9 % av resultat før skatt. Dette er betydelig høyere enn foregående år. Økningen skyldes i hovedsak kostnader i forbindelse med nedskriving i prosjekt kostnader i Nord-Norsk Vindkraft AS som ikke gir skattemessig effekt.

Konsernregnskapet viser en omsetning på 967 mill.kr, driftskostnader på 745 mill.kr og driftsresultat på 222 mill.kr. Ordinært resultat før skatt er på 172 mill.kr. Skattekostnaden er på 129 mill.kr og resultat etter skatt er på 43,2 mill. kr.

Morselskapet har et resultat etter skatt på 52,4 mill. kr, tilsvarende tall for 2012 var 133,5 mill.kr. Reduksjon i resultatet skyldes lavere disponeringer fra datterselskapene.

Balanse og kapitalstruktur

Konsernets egenkapital ved årets utgang utgjorde 1 599 mill.kr. Av dette er aksjekapitalen på 100,6 mill. kr og konsernets fond er på 1 371 mill.kr. Minoritetene er på 127 mill.kr.

Konsernets likviditet utgjorde ved årsskiftet 749,7 mill.kr, herav bundet til skattetrekk og sikkerhet mot Nasdaq OMX 18,2 mill.kr. Konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld var på 2 731 mill. kr.

Morselskapets eiendeler består av sum anleggsmidler på 3 952 mill.kr og omløpsmidler på 288 mill.kr. Egenkapitalen er på 1 894 mill.kr, langsiktig gjeld utgjør 2 136 mill.kr og kortsiktig gjeld 209 mill.kr.


Kontantstrøm

Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2013 var 225,3 mill. kr, mot 153,8 mill. kr i 2012. Selskapets investeringer i fysiske anleggsmidler er gjennomført ved bruk opptjente midler. Oppkjøp av Sjøfossen Energi AS er finansiert gjennom låneopptak. Ved utgangen av året var konsernets frie likviditetsreserve inklusive trekkrettigheter i bank på 881 mill. kr, mot 444 mill. kr i 2012. Styret er av den oppfatning at SKS har en tilfredsstillende finansiell stilling.

Forskning og utvikling

Konsernet driver ikke med eget forsknings- og utviklingsarbeid, men gir generell FoU-støtte via medlemskapet i Energi Norge.

Redegjørelse for konsernets utsikter

Etter styrets mening gir årsregnskapet uttrykk for konsernets stilling og resultat. Konsernets forventende økonomiske utvikling vil påvirkes av kraftprisen, produksjon og etterspørsel av elektrisk kraft. Selskapets resultat påvirkes av endringer i valutakurs mellom norske kroner og euro. Konsernets resultat vil påvirkes av renteutviklingen som følge av gjeldsforpliktelser. Under gitte regnskapsprinsipper medfører periodiseringer og porteføljeendringer at resultatet for noen datterselskaper vil kunne variere betydelig fra år til år og påvirke morselskapets resultat.

Forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat etter regnskapsårets avslutning

Det er ingen forhold som er oppstått etter regnskapsårets slutt som endrer selskapets eller konsernets stilling og soliditet.

Finansiell risiko

Konsernet har som mål å optimalisere selskapets finansposter, samt redusere valutarisikoen. Konsernets strategi med hensyn til finansielle instrumenter er å gi en stabil og forutsigbar kontantstrøm. Selskapet søker å oppnå betingelser i takt med utviklingen i markedene. Selskapet har risikostrategier definert i risikodokumenter vedtatt av styret. Konsernet er disponert for valuta- og renterisiko. Valuta- og renterisiko begrenses ved inngåelse av termin- og swapkontrakter. Note 3 beskriver nærmere finansielle instrumenter.

Markedsrisiko
Konsernets markedsrisiko påvirkes i hovedsak av fremtidig etterspørsel etter elektrisk kraft samt prisen på denne. Produksjon og omsetning av kraft medfører både volum- og prisrisiko. Kraft omsettes på børsen i euro, og dette medfører at selskapet er utsatt for valutarisiko. Markedsrisikoene håndteres gjennom de fysiske og finansielle instrumenter som beskrevet i risikodokumentene.

Morselskapets finansielle anleggsmidler er av stor verdi. Disse investeringene er vurdert som sikre og utgjør derfor liten risiko.

Kredittrisiko
Selskapet har vurdert kundeporteføljen til å være av lav kredittrisiko. Kredittrisiko er i all hovedsak knyttet til omsetning av kraft til privat- og næringslivskunder i sluttbrukermarkedet. Konsernet har etablert gode rutiner for oppfølging av utestående fordringer. Morselskapets kunder er i all hovedsak konserninterne og risikoen anses som liten for disse fordringene.

Likviditetsrisiko
Selskapet vurderer likviditeten som akseptabel. Konsernet er innvilget en kassakreditt i bank med en ramme på 150 mil. kr. Ved store svingninger i kraftpris er kraftomsetningen utsatt for stor likviditetsbelastning, både gjennom sikkerhetsstillelser og tidsforskyvningen mellom kjøp av kraft og oppgjør fra kunden. Forfallstidspunktet for kundefordringer opprettholdes, og andre langsiktige fordringer er ikke vurdert reforhandlet.

Fortsatt drift

Årets regnskap er gjort opp under forutsetning av fortsatt drift. Denne forutsetningen er til stede for alle selskaper i konsernet.

Image

Fremtidig utvikling

Konsernet skal ha fokus på langsiktighet og verdiskapning for eiere og kunder. SKS og datterselskapene skal delta i utviklingsprosjekter i samsvar med konsernets strategiske mål. Det skal aktivt søkes etter nye lønnsomme forretningsmessige muligheter for å utnytte kompetanse, finansiell styrke og tekniske anlegg, både regionalt, nasjonalt og, i noen grad, også internasjonalt.

SKS har vilje og evne til å tenke nytt, være innovativ og kreativ. Selskapet evner å gå i front og velger å ha en proaktiv tilnærming til fremtiden, gjerne i samarbeid med andre. I SKS legges det vekt på å opptre profesjonelt, ærlig, lojalt og pålitelig overfor hverandre, kunder og omverdenen for øvrig.

Styret har besluttet at konsernregnskapet skal avlegges etter internasjonale regnskapsstandard (IFRS) fra og med regnskapsår 2014. Dette for å legge bedre til rette for framtidig finansiering.

Framtidsutsiktene for konsernet vurderes som gode. Prisene i kraftmarkedet er forventet lavere i årene som kommer enn hva som har vært oppnådd de senere år. Dersom dette slår til vil inntjeningen på produksjon av elektrisk kraft bli redusert. Selskapet ser behov for å ta ut større marginer innenfor andre områder i verdikjeden.

For nettvirksomheten i RLK vil endringer i myndighetenes rammer ha stor betydning. Lavere bevilgninger til tilskuddsordningen for reduksjon av nett-tariffene vil medføre økte kostnader for selskapets nettkunder.

SKS har flere interessante utbyggingsprosjekter som er kommet forholdvis langt i prosessen. Den 2. mars 2012 fikk SKS Produksjon konsesjon for kraftverkene Smibelg og Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommune, samlet produksjon på disse anleggene er 200 GWh. I 2013 er det valgt konsulentselskap som i samarbeid med selskapet skal utarbeide utredninger og beskrivelser av prosjektet. Det er også gjennomført skjønn på fallrettighetene i Rana tingrett. Skjønn er avsagt. Ankefrist for et eventuelt overskjønn går ut 29. april.

SKS Produksjon har utredet muligheten for å erstatte Oldereid kraftstasjon med ny kraftstasjon, dette er besluttet gjennomført i 2014. Ny kraftstasjon vil gi en økt produksjon på om lag 7,9 GWh.

Govddesåga Kraftverk AS er datterselskap av SKS Produksjon med 55,9 % eierandel. Planlagt produksjon er 58 GWh. Byggingen ble startet sommeren 2013. Prosjektet omfatter vel 3 km med tunneler, ved årsskriftet var 0,5 km drevet ferdig. I tilknytting til kraftverket er det igangsatt bygging av 132 kV linje til Sundsfjord. Planlagt igangkjøring av kraftverket vil bli i 2016. I tillegg til disse prosjektene har konsernet flere småkraftprosjekter i egen regi og i samarbeid med andre aktører.

Konsernet skal ha fokus på de økonomiske målene, og det er en klar målsetting at de årlige økonomiske resultatene skal forbedres. Bransjens rammevilkår er allikevel slik at det opereres under lite forutsigbare forhold. Hjemfallsinstituttet har avklart spørsmålet vedrørende offentlig eierskap i vannfall og kraftverk. Dette sikrer selskapet stedsevarige konsesjoner. Støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon er eksempler på rammevilkår som påvirker konsernets fremtidige utvikling. Skatteregime, nedbørsforhold og svingninger i kraftprisen er andre eksempler som påvirker inntjeningen.

Fra og med 2012 er det innført en ordning med elsertifikater for ny fornybar produksjon. Ny produksjon vil oppnå et tillegg i kraftprisen i 15 år basert på tilbud og etterspørsel etter elsertifikater. Tillegget vil gjelde all ny fornybar produksjon, uavhengig av om produksjonen kommer fra nye anlegg eller produksjonsfremmende tiltak i gamle anlegg. Det forventes at ny vannkraft/småkraft vil være særlig konkurransedyktig de nærmeste årene, og ordningen vil øke verdien av ny vannkraftproduksjon i SKS, men samtidig er det en fare for at den underliggende kraftprisen kan bli lavere, dette kan gjøre at verdien av eksisterende kraftverk synker. Ordningen administreres av NVE og Statnett. For at ny kraft skal komme inn under denne ordningen må kraftverket være i drift senest i 2020.

Rekruttering av nye medarbeidere vil kreve økte ressurser i årene som kommer. Knapphet på nyutdannet teknisk personell, samt lav rekruttering til montør- og operatørfagene, har allerede skapt et strammere arbeidsmarked. Gode lønninger, moderne teknologi og interessante tekniske anlegg er alene ingen garanti for å få tak i de rette personene. Selskapsverdier, omdømme, attraktive lokalsamfunn, utdanningsmuligheter for barn og ungdom og jobbmuligheter for ektefeller/samboere er noen eksempler på områder hvor konsernet må engasjere seg for å være konkurransedyktig i kampen om fremtidig attraktiv arbeidskraft.

Struktureringsprosessene i energibransjen forventes videreført. I den grad det byr seg interessante muligheter for allianser og deltakelse i slike prosesser ønsker SKS fremdeles å spille en aktiv rolle, særlig i egen region og landsdel.

Disponering av morselskapets resultat

Styret foreslår at morselskapets resultat, kr 52.441.250,-, disponeres slik:

Avsatt til utbytte:                Kr 50.000.000,-
Overført til egenkapital:     Kr   2.441.250,-

 

Utbytte er basert på gjeldende aksjonæravtale, der minimum 70 % av konsernets resultat før minoritetsinteressen eller minimum 50 mill.kr skal utbetales som utbytte. Aksjonæravtalen har også et krav om egenkapitalprosent på 40 % for at utbytteutbetaling skal gjøres. Styret er klar over at aksjonæravtalens krav om 40 % egenkapital ikke er oppfylt, men styret mener likevel det er forsvarlig å utbetale utbytte på 50 mill.kr.
 

Vårt verdigrunnlag

Konsernets verdigrunnlag redegjør for ønsket adferd. I vårt daglige virke skal vi bestrebe oss på å være troverdig, engasjert og nyskapende. Vi skal behandle hverandre med respekt, og dessuten ta vare på vår egen helse. Våre etiske retningslinjer vektlegger adferd og setter grenser i forbindelse med kontakt og omgang med våre kunder, leverandører, forretningsforbindelser, eiere og øvrige interessenter.

Helse, miljø og sikkerhet

I SKS-konsernet er helse-, miljø- og sikkerhetsforhold en prioritert og integrert del av all virksomhet. Hensynet til fremdrift og økonomi skal ikke gå på bekostning av et forsvarlig og målsatt HMS-nivå. Konsernet har et internkontrollsystem som tilfredsstiller etablerte standarder på området, og som skal sikre etterlevelse av krav i gjeldende lovverk og intern styrende dokumentasjon. Det er i 2013 gjennomført systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser innen områder som omfattes av gjeldende lovverk, dette arbeidet vil fortsette i 2014. Konsernets HMS-system er under revisjon og dette arbeidet skal fortsette i 2014. I kjølvannet av dette er det satt i gang en prosess med etablering av kvalitetssystem for selskapene i konsernet.

Image

Arbeidsmiljø

Konsernet legger stor vekt på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, der datterselskaper, linjeledelse og den enkelte arbeidstaker ansvarliggjøres i forhold til de målsettinger og planer som vedtas. Til å bistå i dette arbeidet har konsernet en koordinerende verne- og helsetjeneste (HMS-tjenesten) i stab som sammen med vår bedriftshelsetjeneste utøver sitt virke i samsvar med arbeidsmiljølovens intensjoner. HMS-tjenestens hovedoppgave er forebyggende HMS-arbeid. SKS har siden 2002 vært en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA).

Konsernet hadde i 2013 et totalt sykefravær på 3,27 %, dette er lavere enn i 2012 da sykefraværet var 5,67 %. Reduksjonen i sykefraværet kommer av avklaring av situasjonen for langtidssykemeldte (>16 dager). Korttidsfraværet var 1,53 %, noe som er litt høyere enn året før. Det lave korttidsfraværet er et resultat av systematisk arbeid med sykefraværsproblematikken. Styret vurderer konsernets arbeidsmiljø til å være tilfredsstillende.

Sikkerhet og skader

SKS har som målsetting at vår virksomhet ikke skal forårsake ulykker med skader på menneskers liv og helse, ytre miljø eller våre anlegg og utstyr. På dette området har konsernet alltid kunnet vise til en god statistikk. Gjennom økt fokus på systematiske ROS-analyser og sikker-jobb-planlegging skal konsernet jobbe målrettet for å forebygge slike skader. I 2014 vil dette arbeidet fortsette, og konsernet styrker ressursene på dette området. I 2013 har det ikke vært skade som førte til fravær. Det er meldt to skader uten fravær i løpet av året.

Ytre miljø

I SKS betraktes forurensning og avfall som ressurser på avveie, og konsernet har etablert gode rutiner for håndtering av både utslipp og avfall. Generelt har konsernet lite forurensende virksomhet, og har lite eller ingen utslipp til luft eller sjø/vassdrag utover det som normal menneskelig aktivitet genererer. Forøvrig representerer ikke vår virksomhet vesentlig forurensning av det ytre miljø, men bidrar derimot positivt da vannbasert produksjon av elektrisk energi ikke avgir klimagasser. I forbindelse med utbyggingene som pågår er det noe større belastning på det ytre miljø enn hva tilfellet er i driftsperioden. Selskapet har som mål å rette opp de skader enhver utbygging påfører det ytremiljøet, så langt det er mulig. Alt avfall kildesorteres og leveres til de respektive private og offentlige avfallsaktører, og prosessavløpsvann renses i samsvar med forurensningsmyndighetenes forskrifter. Konsernets avfallsplan er revidert i 2013.

Miljøsertifisering

Selskapene Salten Kraftsamband AS, Salten Nettjenester AS og SKS Kraftsalg AS ble i 2010 miljøsertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Disse selskapene ble resertifisert i 2013. Stiftelsen Miljøfyrtårn har ikke utarbeidet miljøstandarder for energiproduksjonsselskap. Dette er grunnen til at SKS Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS foreløpig ikke er miljøsertifisert, men selskapene tilfredsstiller konsernets miljøkrav, og vil bli sertifisert så snart forutsetningene er til stede.
Miljøsertifiseringen forplikter, og det er påkrevd at selskapene årlig kan dokumentere forbedringer på en rekke områder som arbeidsmiljø, innkjøp, avfall, energiforbruk og transport. Alle ansatte er i medarbeidersamtalene utfordret på personlige miljøforbedrende tiltak.

Likestilling

Styret har sju medlemmer, hvorav fire menn og tre kvinner. Konsernet hadde pr. 31.12.2013 193 fast ansatte – herav 35 kvinner noe som utgjør en kvinneandel på 18,1 %. Konsernets lønns- og stillingssystem sikrer at det skal gis lik lønn for likt arbeid. Konsernets personalpolitikk anses å være kjønnsnøytral på alle områder. Etter vår oppfatning er likestillingsspørsmål blant de ansatte tilfredsstillende ivaretatt. Det er ikke mottatt tilbakemeldinger, verken fra kvinner eller menn, på at noen opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerende.

Diskriminering

Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn og nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og målrettet for å fremme lovens formål, samt å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Image


Skriv ut artikkel - Gå til toppen